fredag 5. mars 2010

Hoveddel- utkast

Er massemediene med på å minske informasjonskløftene siden det når ut til så mange mennesker, og dermed forsterker informasjonskløftene? Eller er det slik at hvis du har tilgang til nett og andre ikke har, så kan dette skape skiller i samfunnet, og dermed bidra til å motvirke informasjonskløftene?

Så hvordan skapes da informasjonskløftene? Ulike typer medier er de som bærer informasjonen. Tilgang på informasjonen er også en viktig grunn som forsterker eller forminsker informasjonskløftene. Samtidig må man se på de som særpreger mediene. Avisene er trykt informasjon med mye grundig stoff. Særlig tabloidavisene som VG, Dagblad er riksdekkende aviser som når ut til alle i landet med grundig informasjon, men samtidig er ikke nyhetene det ferskeste. Flere unge velger nettbaserte avisene i stedet for den trykte utgaven.

BI-forsker Erik Wilberg har i de siste årene fått mye oppmerksomhet av media for sine spådommer om avisens fremtid. Han skriver blant annet i en artikkel publisert i dagensnæringsliv 2 Mars 2009, at avisene vil ikke forsvinne med det første, men at løssalgsavisen vil stadig krympe i opplagsmessig. Nisjeavisende ( økonomi og meningsbærende aviser) vil ikke forsvinne med det første. Dette er rettet mot en del av markedet som trenger informasjonen. Videre sier han at de avisene som kun kommer ut få ganger i uken kun har gått ned noen få prosent de siste fire tiår i motsetning til løssalsavisene som dagbladet og VG med 30 % nedgang i opplaget.

Totalt sett ser man at opplaget går ned og flere velger nettet. Nettet innholder mye informasjon, samtidig er den kortfattet, overfladisk og enkelte kilder er ikke troverdig. På nettet er vi omringet av informasjon, og enn skulle tro at dette vil bidra til å minske informasjonskløftene blant mennesker, men samtidig er det jo ikke alle som har tilgang til nettet. Enkelte grupper faller utenfor.

http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200503/04/fig-2005-06-16-05.gif

Undersøkelsen er hentet fra SSB og er et resultat av OECD undersøkelsen ALL(Adult Literacy and Life Skills Survey) fra 2003. Vi ser at nett som brukt som nytteoppgave er størst blant den yngste gruppen og minst blant den eldste gruppen. Dette henger sammen med at den yngre gruppen består gjerne av folk med høyere utdanning. De som informasjon søker gjerne mer informasjon også kalt matteuseffekten; de som har de skal få. Tilgang til nett er også viktig i forbindelse med informasjonskløfter.

Figur

Tabellen ovenfor viser andel med tilgang til PC, Internett eller bredbånd i hjemmet etter kjønn og alder. Man ser at den eldste gruppen skiller seg ut i forhold til 16 – 24 års gruppen. Tilgang til hjemme- pc er spesielt lav med ca 30 % blant kvinner i den eldste gruppen i forhold til at nesten 100% i den yngste gruppen har tilgang til nett.

Som sagt er Internett fullt med informasjon, og er du ikke på nett, eller ikke har tilgang til nettet bidrar dermed dette til å forsterke informasjonskløftene spesielt blant yngre og eldre i forhold til dere bruk av PC. På en annen side kan Internett også bidra til å forminske informasjonen blant grupper i samfunnet avhengig av hvordan du bruker nettet. Sosiale medier som facebook, twitter , msn kan brukes til å dele informasjon. Deler man informasjon får andre informasjon og man minsker informasjonskløftene.

Radio er et medium som når ut til alle i Norge med informasjon, stort sett alle har tilgang til det. Selv om man har tilgang til informasjonen som kommer ut, er det også viktig at du forstår det. Tenk for eksempel på utlendinger. Her er det viktig å ha god språklig kompetanse. Med språklig kompetanse tenker man gjerne på evnen til å tolke, forstå og utrykke seg. Klarer man ikke å forstå hva som blir sagt, får man heller ikke informasjonen selv om man har tilgangen til det. Dermed forsterker dette informasjonskløftene blant mennesker igjen.

Sosial bakgrunn, tilgang til medier og språklig kompetanse er alle viktige i forbindelse med hvordan informasjonskløftene skapes, forsterkes eller minskes.

Kilder : http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskløft

http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200802/08/index.html

torsdag 18. februar 2010

Informasjonskløfter!

Oppgaven

Diskuter hvordan media er med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter.

Denne oppgaven dreier seg om hvordan media kan skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter. Denne oppgaven skal diskuteres. Med å diskutere tenker man gjerne at er det viktig å få frem årsaker, forhold, forklaringer og veie disse momentene opp mot hverandre. Se på hva som taler for og imot. Media er også et sentralt begrep. Med media tenker jeg gjerne på alle kanaler som gir oss informasjon. Altså basismediene som TV, avis, radio og nettmedier.

Nøkkelbegrepet i denne oppgaven er informasjonskløft. Hva er egentlig en informasjonskløft? En informasjonskløft er det skillet som finnes mellom to eller flere befolkningsgrupper eller sosiale lag med bakgrunn i at den ene gruppen vet noe den andre gruppen ikke vet, som gir den første gruppen et fortrinn i forhold til den andre. En informasjonskløft dreier seg om tilgang på informasjon. Har du tilgang på informasjon får du kunnskap. Kunnskap fører igjen til makt. De som dermed ikke har tilgang til informasjon får ikke denne kunnskapen. Slike forskjeller i kunnskap og i tilgang til informasjon kaller vi informasjonskløfter.

Er massemediene med på å minske informasjonskløftene siden det når ut til så mange mennesker, og dermed forsterker informasjonskløftene? Eller er det slik at hvis du har tilgang til nett og andre ikke har, så kan dette skape skiller i samfunnet, og dermed bidra til å motvirke informasjonskløftene? Bidro innføringen av Internett til å skape større informasjonskløfter?

Kilder : http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskløft

søndag 24. januar 2010

Filmproduskjon!

Da var filmproduksjonen ferdig og vi har endelig fått et produkt! Det var spennende og artig og lage film, men utrolig tidskrevende og man trenger en god planlegging for å få et bra produkt. Gruppa syntes jeg har fungert veldig bra og hele tiden har vi hatt god kommunikasjon. I tilegg har vi fordelt arbeidet med filmen nesten likt mellom hver. Selv har jeg skrevet noen møtereferater, pitch / threatment , litt redigering og filming.

Problemene som dukket opp var nok at tidsskjemaet våres ble sprengt, men heldigvis klarte vi og få satt av noen dager mot slutten hvor vi arbeidet intensivt og vi ble ferdig med filmen. Jeg ble veldig fornøyd med filmen, selv om vi ikke fikk med animasjonen. Vi fant ut at vi heller kunne bruke masse kameravinkler og utsnitt. Dette syntes jeg ble bra, og jeg lærte en del om kameravinkler.

Redigering skulle jeg ønske vi fikk satt oss mer inn i, men alt i alt er i alle fall jeg fornøyd.