Er massemediene med på å minske informasjonskløftene siden det når ut til så mange mennesker, og dermed forsterker informasjonskløftene? Eller er det slik at hvis du har tilgang til nett og andre ikke har, så kan dette skape skiller i samfunnet, og dermed bidra til å motvirke informasjonskløftene?
Så hvordan skapes da informasjonskløftene? Ulike typer medier er de som bærer informasjonen. Tilgang på informasjonen er også en viktig grunn som forsterker eller forminsker informasjonskløftene. Samtidig må man se på de som særpreger mediene. Avisene er trykt informasjon med mye grundig stoff. Særlig tabloidavisene som VG, Dagblad er riksdekkende aviser som når ut til alle i landet med grundig informasjon, men samtidig er ikke nyhetene det ferskeste. Flere unge velger nettbaserte avisene i stedet for den trykte utgaven.
BI-forsker Erik Wilberg har i de siste årene fått mye oppmerksomhet av media for sine spådommer om avisens fremtid. Han skriver blant annet i en artikkel publisert i dagensnæringsliv 2 Mars 2009, at avisene vil ikke forsvinne med det første, men at løssalgsavisen vil stadig krympe i opplagsmessig. Nisjeavisende ( økonomi og meningsbærende aviser) vil ikke forsvinne med det første. Dette er rettet mot en del av markedet som trenger informasjonen. Videre sier han at de avisene som kun kommer ut få ganger i uken kun har gått ned noen få prosent de siste fire tiår i motsetning til løssalsavisene som dagbladet og VG med 30 % nedgang i opplaget.
Totalt sett ser man at opplaget går ned og flere velger nettet. Nettet innholder mye informasjon, samtidig er den kortfattet, overfladisk og enkelte kilder er ikke troverdig. På nettet er vi omringet av informasjon, og enn skulle tro at dette vil bidra til å minske informasjonskløftene blant mennesker, men samtidig er det jo ikke alle som har tilgang til nettet. Enkelte grupper faller utenfor.
Undersøkelsen er hentet fra SSB og er et resultat av OECD undersøkelsen ALL(Adult Literacy and Life Skills Survey) fra 2003. Vi ser at nett som brukt som nytteoppgave er størst blant den yngste gruppen og minst blant den eldste gruppen. Dette henger sammen med at den yngre gruppen består gjerne av folk med høyere utdanning. De som informasjon søker gjerne mer informasjon også kalt matteuseffekten; de som har de skal få. Tilgang til nett er også viktig i forbindelse med informasjonskløfter.
Tabellen ovenfor viser andel med tilgang til PC, Internett eller bredbånd i hjemmet etter kjønn og alder. Man ser at den eldste gruppen skiller seg ut i forhold til 16 – 24 års gruppen. Tilgang til hjemme- pc er spesielt lav med ca 30 % blant kvinner i den eldste gruppen i forhold til at nesten 100% i den yngste gruppen har tilgang til nett.
Som sagt er Internett fullt med informasjon, og er du ikke på nett, eller ikke har tilgang til nettet bidrar dermed dette til å forsterke informasjonskløftene spesielt blant yngre og eldre i forhold til dere bruk av PC. På en annen side kan Internett også bidra til å forminske informasjonen blant grupper i samfunnet avhengig av hvordan du bruker nettet. Sosiale medier som facebook, twitter , msn kan brukes til å dele informasjon. Deler man informasjon får andre informasjon og man minsker informasjonskløftene.
Radio er et medium som når ut til alle i Norge med informasjon, stort sett alle har tilgang til det. Selv om man har tilgang til informasjonen som kommer ut, er det også viktig at du forstår det. Tenk for eksempel på utlendinger. Her er det viktig å ha god språklig kompetanse. Med språklig kompetanse tenker man gjerne på evnen til å tolke, forstå og utrykke seg. Klarer man ikke å forstå hva som blir sagt, får man heller ikke informasjonen selv om man har tilgangen til det. Dermed forsterker dette informasjonskløftene blant mennesker igjen.
Sosial bakgrunn, tilgang til medier og språklig kompetanse er alle viktige i forbindelse med hvordan informasjonskløftene skapes, forsterkes eller minskes.
Kilder : http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskløft
http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200802/08/index.html
